Når man har selektiv mutisme kommer man ofte i situasjoner der det er vanskelig eller helt umulig å snakke. For mange kan det være nyttig å vite noe om hva som skjer i hodet når dette skjer. For hva skjer egentlig når det blir vanskelig å snakke?

For å svare på dette, trenger vi kunnskap om hvordan hjernen virker.

Hjernen vår er tredelt:

Overlevelseshjernen er delen av hjerne som tar seg av de helt grunnleggende funksjonene som holder oss i live. Tenk på det som autopiloten som kontrollerer ting vi ikke tenker over, som å puste, at hjerte slår, at vi får i oss mat og drikke. Men den sørger også for at vi er trygge og at vi kommer oss i sikkerhet om vi er i fare. Overlevelseshjernen samarbeider tett med følelseshjernen.

Følelseshjernen er delen av hjernen som hjelper oss med å føle følelser og danne minner. Den hjelper oss å huske hva vi liker og ikke liker. Om vi har opplevd noe vondt eller vanskelig er det denne delen av hjernen som blir aktivert om vi ser, hører eller lukter noe som minner oss om den vonde opplevelsen. Om dette skjer, så vil følelseshjernen sende beskjed til overlevelseshjernen om at det er fare- og overlevelseshjernen vil da skru på alarmen og sende signaler til kroppen om å kjempe, flykte eller fryse. Å fryse betyr da at man havner i en tilstand der man blir handlingslammet og ikke får til å bevege seg sånn som man pleier. 

Tenkehjernen er den delen av hjernen som tenker, planlegger, løser problemer, tar beslutninger og lar oss lære nye ting. Den hjelper oss å tenke på framtiden og forstå komplekse ideer. Denne delen av hjernen kobles ofte ut når alarmen for fare går av i følelseshjernen og overlevelseshjernen. 

For å forstå litt bedre hvordan disse tre delene virker sammen, kan vi se for oss tenkehjernen som den smarte læreren i klasserommet som hjelper deg med å løse problemer, ta gode valg og tenke klart. La oss se for oss at det oppstår en situasjon der du kjenner frykt. Da vil en høy alarm gå av inni klasserommet. Denne alarmen kommer av at følelseshjernen sender beskjed til overlevelseshjernen om at her er det fare på ferde- og overlevelseshjernen utløser da alarmen som gjør at det sendes beskjeder til kroppen om faren.

Når alarmen uler, blir det vanskelig for læreren (tenkehjernen) å få oppmerksomheten din fordi alarmen er så høy at den overdøver det læreren sier. Så selv om læreren prøver å hjelpe deg med å tenke klart og klokt, kan det være vanskelig for deg å konsentrere deg og løse problemer, huske ting eller tenke logisk. Det er fordi hjernen din fokusere mer på å holde deg trygg fra det du er redd for enn på andre oppgaver.

Når vi føler frykt får altså ikke tenkehjernen gjort jobben sin like bra, fordi følelseshjernen og overlevelseshjernen har sørget for mye bråk. Det er helt normalt og hjelper oss til å håndtere farlige situasjoner, men det kan også gjøre at det blir vanskelig å tenke på andre ting samtidig.

Så hva skjer når man har selektiv mutisme?

Mennesker med selektiv mutisme vet med tenkehjernen sin at det å snakke med noen ikke er farlig. Og de tre delene av hjernen samarbeider og fungerer som regel helt fint situasjoner man føler seg trygg i når man snakker med mennesker man er helt trygge på, som foreldre, søsken og andre man kjenner seg komfortabel med.

Tenkehjernen vet også at det logisk sett ikke er kjempefarlig å snakke med mennesker man ikke kjenner like godt. Men selv om man vet dette, så reagerer hjernen på det å snakke ved å utløse alarmen for fare. Det er fordi mennesker med selektiv mutisme gjerne har mange dårlige opplevelser med det å snakke. Ofte husker man ikke hvorfor eller når det startet, men følelseshjernen husker at det å snakke er ubehagelig og skummelt.

Følelseshjernen sender derfor beskjed til overlevelseshjernen om at her er det noe skummelt som skjer. Overlevelseshjernen reagerer med å sende ut signaler til kroppen som gjør at det å snakke blir helt umulig. Munnen og stemmebåndene fryser til- så det blir vanskelig å røre på dem. Når dette skjer har følelseshjernen og overlevelseshjernen tatt over, og tenkehjernen er satt ut av spill. Da hjelper det ikke at andre sier at det bare er å åpne munnen og snakke. Eller å si til seg selv at det bare er å ta seg sammen. Hjernen har sørget for at det blir umulig.

Men det er håp. Man kan jobbe seg ut av dette mønsteret. De aller fleste med selektiv mutisme klarer å komme seg ut av frykten for å snakke med andre. Det er flere ting som kan være til hjelp for å komme seg ut av dette mønsteret. Behandling og eksponering er selvfølgelig en del av veien ut av frykten for å snakke i visse situasjoner. Men man kan også hjelpe kroppen ut av disse mønstrene ved å vite noe om nervesystemet og hva man kan gjøre for å roe dette. Og det skal jeg skrive mer om i neste blogginnlegg som skal handle om hva som skjer i kroppen og nervesystemet ved selektiv mutisme. Følg med!

PS! Du kan også lese om dette og mye mer i «Selektiv mutisme- foreldrekurs» som du finner her: http://www.snakkero.no/store